Ønsker du å være godt likt og ha gode venner? Noen ganger må man faktisk yte litt ekstra for å enten starte nye vennskap eller bevare de gamle. Vi mennesker har en tendens til å bli veldig late til tider, og da kan det hende at vi mister kontakten med omverdenen. Her er noen tips til hva du ikke må gjøre om du vil bli godt likt:

1. Ikke isoler deg selv
   Noen mennesker trenger mye mer sosialomgang enn andre, men selvom du trives godt i ditt eget selskap, så er det ikke sunt for helsa å isolere seg helt fra omverden. Alle mennesker trenger å være sosiale. Ring en venn, gå på fest eller inviter til jentekveld. Vis interesse for vennene dine.
2. Ikke hopp rett inn i de dype samtalene
   Møter du nye mennesker er det flott at du gir av deg selv, men ikke overdriv. Ikke kom med dine sterkeste meninger eller dine altfor personlige opplevelser ved første møte, dette kan virke svært skremmende på andre. I starten er det greit å snakke om overfladiske ting med nye mennesker.
3. Vær forsiktig med å bable i vei
   Er du nervøs for å snakke med folk du ikke kjenner så godt? Og kanskje er din største frykt “den pinlige stillheten?” Det er bedre å snakke litt om interessante ting, enn å bable i vei om alt mulig uinteressant. Det er utrolig slitsomt med mennesker som aldri lar deg komme til ordet, og bare babler og babler og babler..
4. Ikke vær dømmende
   Mange inadvente mennesker er av den oppfatning at fester er meningsløse, “small talk” er bortkastet tid og utadvente mennesker er overfladiske. Vel, det er faktisk ikke slik at de som tenker dypest om seg selv er de dypeste menneskene. Du vet ikke hvordan utadvente/sosiale mennesker er før du har blitt kjent med dem. Gi alle en sjanse, dømmende mennesker er lite attraktivt.

Høres det logisk ut?
Hva synes du man ikke burde gjøre når man møter nye mennesker, eller skal bevare gamle venner?

Kilde: Mistakes Introverts Make

weheartit.com

Tweet

Søndag igjen og et nytt Bloggportrett står på planen. I dag er det skriveglade Lisa som er med. Lisa har bl.a. bodd 4 måneder i New York, og hennes største drøm er å bli en anerkjent forfatter eller journalist. Hun har i tillegg mange fine tanker om livet.

Navn og alder: Lisa, 21 år
Bloggadresse: www.lisakragelund.wordpress.com

Litt om deg:
Hvordan tror du andre mennesker oppfatter deg?
Jeg er ganske sjenert ved første møte, men slipper meg fort løs dersom jeg føler meg trygg. Jeg tror nok de fleste ser på meg som en “ordentlig” jente, men som likevel kan tulle og være selvironisk.

Hva er du mest stolt av og ha oppnådd fram til nå?
Jeg er mest stolt av å ha bodd i New York 4 måneder. Med det første ville jeg veldig gjerne hjem igjen og gråt mine bitreste tårer midt i Central Park, men nå vil jeg bare tilbake!

Hvilke ønsker og drømmer har du for fremtiden din? Evt. Hva vil du bruke livet ditt til?
Først og fremst ønsker jeg å bli anerkjent for et av mine skriblerier, om det så er en journalistisk eller skjønnlitterær tekst. Hvis jeg kan bli såpass anerkjent at jeg får bli med på “Skal vi danse” og blir skikkelig god til å vrikke på hoftene, hadde det vært supert, haha!

Hva gjør deg lykkelig og hva gjør deg sint?
Oi, det er vanskelig å svare på! Lykkefølelsen er variabel og kan komme av de mest utrolige ting; kanskje jeg føler meg flink eller kanskje jeg bare fikk en hyggelig kommentar fra en tilfeldig forbipasserende. Det er lykke å ha en fin familie, gode venner og kjæreste. Hva jeg blir sint av derimot, varierer ikke like mye. Jeg kunne drept (nesten i alle fall) de som ikke behandler dyr på en god måte, og reagerer generelt sterkt på all type urettferdighet.

Livet og samfunnet:
Hva er ditt forhold til janteloven?
Jeg er negativ til janteloven, men kan ikke stikke under stol at jeg tenker “jantelov-isk” innimellom. Det burde være lov å gjøre det bra og føle seg flink, men det er definitivt en vanskelig balansegang å finne ut hvordan man skal vise det utad.

Hva er dine 3 tips til bedre selvtillit?
Jeg håper jeg selv kan lære meg å følge disse tipsene?:

1. Tro på deg selv.

2. Lær deg å gi litt f.

3. Unn deg “skjønnhetspleie” innimellom.

Kjærligheten:
Tror du på kjærlighet ved første blikk?
Definitivt, men det kan likevel ta lang tid å utvikle et godt og varig forhold.

Husker du ditt første kyss? Hvordan var det?
Jeg husker ikke mitt første ?rett på munn?-kyss, men jeg husker det første kysset med min første kjæreste. Jeg fikk en slags “ut av meg selv”-opplevelse, veldig rart!

Har du elsket et menneske? I så fall, hvordan vet man at man elsker?
Det har jeg. Som veldig mye annet, er det nok veldig forskjellig fra person til person hvordan man vet at man elsker. Jeg tror den roen man får inne i seg når man er med personen har mye å si. Hvis det er han/henne du først vil fortelle om det som skjer deg og hvis du alltid planlegger noe med den personen i tankene, er trolig gode indikasjoner på om du elsker eller ikke.

Liker du å lese Bloggportrettene?
Vil du være med i Bloggportrettet? Se i menyen.

Tweet

A friendly look, a kindly smile, one good act, and life’s worthwhile.

A laugh is a smile that bursts.

A man isn’t poor if he can still smile and laugh.

A smile is a curve that sets everything straight.

Always remember to be happy because you never know who’s falling in love with your smile.

Everyone smiles in the same language.

Tweet

Du er interessert i en fyr, men du vet ikke helt hvordan du skal gå frem. Hvordan skal du få han til å like deg? Gjelder det å vise interesse, eller gjelder det å opptre likegyldig? Hva får en mann på kroken?

I følge psykologien er det slik at vi mennesker føler oss mer tiltrukket av de menneskene som vi vet er tiltrukket av oss. Vi liker de menneskene som liker oss, og vi er mer nysgjerrige på de menneskene som vi vet er nysgjerrige på oss også. Dette har kanskje noe med en bekreftelse å gjøre? Å føle at noen finner oss interessante er jo en ganske god følelse, og en bekreftelse på at vi er et ganske bra menneske.

På den andre siden har vi vel alle hørt om fenomenet “playing hard-to-get”? Å spille kostbar har faktisk også vist seg å øke vår interesse for andre. Det er jo alltid slik at man vil ha det man ikke kan få. En studie om nettopp dette viste faktisk at menn liker kvinner som selektivt spiller kostbar, det vil si at menn ikke faller for kvinner som signaliserer “jeg er totalt utilgjengelig!”, men liker kvinner som viser interesse overfor dem, men ikke overfor andre menn. Get it?

Hemmeligheten for å få en mann på kroken er altså å vise interesse, men ikke hive deg over han som en desperat jomfru. Spill litt kostbar i begynnelsen, og etterhvert som du får han på gli må du vie din fulle oppmerksomhet til han og ingen andre menn. Vis at du ikke er tilgjengelig for alle, kun din utvalgte.

Hva tror du om dette?

Kilde: Uncertainty and Romantic Attraction

.

Tweet

Kjærligheten dukker opp når du minst venter det. I hvertfall gjorde den det for meg.

Det var det året jeg fylte 18 år. Plutselig begynte han å sende meg så mange meldinger. Morsomme meldinger. Å sende flørtende meldinger ble en vane, en avhengighet. Hvorfor har jeg ikke fått noe melding i dag? Er det min tur til å sende melding nå? Har han mistet interessen? Puh, jeg bryr meg vel ikke. Jo, det gjør jeg. Nei. Jo.

Etterhvert gikk det opp for meg at han var forelsket. Virkelig forelsket. Oi, det var en rar følelse. Han liker MEG.

“He thinks I’m gorgeous.. He wants to kiss me.. 
He wants to hug me.. He wants to love me.. 
He wants to smooch me.. He wants to hug me..”
(Sandra Bullock i Miss Undercover).

Tilslutt fant jeg ut at vi virkelig passet godt sammen. Vi kunne snakke om alt, vi lo av de samme tingene, vi likte de samme tingene, han var kjekk, han var snill, han var helt MEG. Og det var da, for 2 år og 2 måneder siden, at jeg sa: “Ja, ok, jeg vil være kjæresten din.”

Hvordan ble du og kjæresten sammen?

.

Tweet

Ensomhet er faktisk et ganske stort problem. Man skulle nesten ikke tro det med tanke på at verden bare blir mer og mer sammensveiset. Vi reiser mer og vi kommuniserer veldig mye mer pga. ting som internett. Men likevel er det utrolig mange mennesker som føler seg utelatt, isolerte og ensomme.

Det er også viktig å huske på at en person med tusen venner også kan være ensom. Det er ikke antall venner som avgjør om vi føler oss ensomme eller ikke. Kvaliteten på relasjonene våre derimot, er hva som kan avgjøre om vi føler oss ensomme eller ikke. Så hva kan man gjøre for å føle seg mindre ensom?

1. Bli flinkere til å omgåes andre.
   Ekte vennskap er utrolig viktig, men venner kommer ikke rekanes på ei fjøl. Det kan kanskje være vanskelig å vite hva du skal si og gjøre i sosiale situasjoner, men gjør i hvert fall en innsats. Hva med å prøve ut denne nettsiden: http://www.aktivitetsvenner.no En genial side der du kan finne venner med like interesser som deg selv.
2. Snakk med noen
   Veldig ofte hjelper det å snakke med noen om problemene sine. Som regel får man støtte, tips og råd som virkelig kan hjelpe. Snakk med noen på internett, noen i vennekretsen, en psykolog, en helsesøster, søsknene dine eller foreldrene dine. Det betyr ikke så mye hvem det er bare du får satt ord på følelsene dine. Klaraklok.no eller suss.no er eksempler på sider der du kan spørre fagfolk om alt mulig, fra følelser til kjønnssykdommer.
3. Snu tankegangen din
   Personer som har vært ensomme lenge kan ofte få en veldig negativ tankegang. Alt er fælt og alt er din feil. Nei, heldigvis er det ikke slik. Tenk positivt, snart åpner det seg en ny dør for deg. Grip de mulighetene du får, gjør noe du alltid har hatt lyst til. Se fremover.
4. Oppsøk profesjonell hjelp
   Noen ganger er det best å la andre få lov til å hjelpe deg. Alle problemer kan man ikke løse på egenhånd. En psykolog, for eksempel, har mye erfaring og utdanning som helt sikkert kan hjelpe deg. Ikke vær redd for å søke hjelp. Jeg hørte en gang at: “Livet er en så stor prøvelse at alle mennesker burde gå til psykolog minst én gang i livet.”

Har du noen gang vært ensom?
Har du noen tips mot ensomhet?

.

Tweet

Det finnes mye å frykte der ute i verden, og noen av oss mennesker er veldig flinke til å frykte det meste. Noen ganger frykter vi ting helt uten grunn, mens andre ganger burde vi kanskje frykte ting mer enn vi gjør. Det er spesielt noen ting som utmerker seg når det kommer til menneskelig frykt, her er noe:

1. VI frykter edderkopper, men ikke biler
   Som et resultat av evolusjonen har hjernen vår utviklet seg til å frykte ting som truet forfedrene våre, slik som slanger og edderkopper. Farer slik som biler i svært høy hastighet derimot, skremmer oss i mye mindre grad nettopp fordi de er nye for oss. Hjernen vår har enda ikke rukket å utvikle et fryktmønster overfor biler.
2. Vi frykter spektakulere, sjeldne hendelser
   På grunn av at frykt forsterker hukommelsen vil katastrofer slik som jordskjelv, flykræsj og terroristangrep feste seg ekstremt godt til hukommelsen. Som et resultat av dette overvurderer vi hyppigheten av grusomme, men sjeldne hendelser, og undervurderer faren ved dagligdagse situasjoner. Drama og mediestyret rundt usannsynelige hendelser er i tillegg med på å få oss til å tro at de forekommer ofte.

   Etter 9/11 endret 1,4 millioner mennesker ferieplanene sine for å unngå flyging, og de fleste valgte å kjøre isteden. Men kjøring er mye farligere enn flyging, og resultatet ble omtrent 1000 flere dødsulykker i 2001 enn i 2000.

3. Vi frykter kreft, men ikke hjerte-og kar sykdommer.
   Vi mennesker er veldig dårlig forberedt til å takle farer som ikke umiddelbart gir negative konsekvenser, slik som å spise en sjokolade eller røyke en sigarett. Hjertesykdommer er bl.a. resultatet av handlinger som én av gangen ikke er spesielt farlig, men som over tid kan være dødelig. Å spise mye usunn mat kan altså være like farlig som å røyke.
4. Vi tror det er mindre å frykte hvis vi selv har kontrollen
   Hvis vi føler at vi kan kontrollere hva som blir konsekvensen av en handling, eller hvis vi frivillig velger å ta en sjanse, oppfatter vi det som mindre farlig. For eksempel, mange mennesker blir fort nervøse hvis de ser en annen sjåfør som snakker i mobiltelefonen, men de føler seg absolutt trygge når de selv snakker i mobilen i bilen.

Kjenner du deg igjen i dette?
Hva er din største frykt?

Kilde: 10 Ways We Get the Odds Wrong

Fremtiden.

Tweet

Den siste tiden har det blitt svært populært med konkurranser for bloggere. Nå nylig ble Vixen Blog Awards arrangert, og her om dagen oppdaget jeg at Lypsyl er i gang med å finne Norges beste blogger. Jeg synes det er veldig gøy at det skjer ting for bloggere, men det er virkelig ikke “bloggen i gata” disse konkurransene er for, de kretser rundt toppbloggerne og toppbloggerne alene.

Jeg må først og fremst si at jeg synes alle toppbloggerne fortjener den oppmerksomheten de får. De har begynt fra scratch og de har bygget seg oppover. Selvfølgelig har de gode blogger, det viser jo lesertallene. Det jeg derimot synes er synd er at det virker som bloggverden kun dreier seg rundt toppbloggerne. Hvorfor finne nye, gode bloggere når man allerede har noen som regjerer?

Det er spesielt én ting jeg reagerte på med tanke på Lypsyls konkurranse, og det er Ulrikke Lunds oppfordring til leserne sine om å nominere henne i konkurransen. Hun har jo bare såå lyst til å dra til New York, og hun savner det bare såå mye, og hun lover å blogge heele tiden mens hun er der. Selvfølgelig skal Ulrikke Lund få være med i  den konkurransen på lik linje med alle andre, men er det ikke kanskje på tide å gi de uoppdagede bloggerne en sjanse? Er det riktig at den bloggen med flest lesere nok en gang skal seile inn til mål, når det finnes så mange flotte bloggere der ute som virkelig fortjener å vinne? Nei, jeg blir virkelig skuffet hvis det er en toppblogger som vinner den konkurransen.

En annen ting som irriterer meg er at side2.no promoterer innlegget til Ulrikke Lund på forsiden av nettsiden sin: “Motebloggeren oppfordrer leserne til å nominere henne.” Seriøst? Er det virkelig et innlegg som det er verdt å ha på forsiden av side2.no? Hva med alle de andre meningsfylte innleggene som gikk rett i søpla fordi Ulrikke Lund skal vinne konkurransen til Lypsyl? Nei, unnskyld meg, men bloggverden virker totalt latterlig og korrupt litt for ofte.

Hva er din mening om saken?

Obs: Dette er absolutt ikke et angrep på Ulrikke Lund, jeg synes hun er en god blogger. Det var kanskje tilfeldig at det var hun som skrev et ”stem på meg”-innlgg denne gangen.

.

Tweet

Endelig et nytt Bloggportrett etter ukevis med opphold, og denne søndagen er det fargerike Annki som er med. Annki elsker å fotografere og hun tar flotte bilder, men mest av alt elsker hun kjærlighten. Bli bedre kjent med henne her.

Navn og alder: Annki, 21 år
Bloggadresse: www.flinkjente.wordpress.com

Litt om deg:
Hvordan tror du andre mennesker oppfatter deg?
De som ikke kjenner meg oppfatter meg enten som sjenert (i klassesammenheng) eller skummel (ute på gata), men de som kjenner meg syns jeg er en snill og koselig person.

Hvilke ønsker og drømmer har du for fremtiden din? Evt. Hva vil du bruke livet ditt til?
Jeg drømmer om å bli en god fotograf – reise rundt å ta bilder, så vil jeg gifte meg og få barn.

Livet og samfunnet:
Hva tror du er meningen med livet?
Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror meningen med mitt liv er å få barn å gi dem en god oppvekst – jeg elsker barn.

Hva tror du skjer etter man er død?
Det vet jeg ikke, men jeg håper jeg kommer til et bedre sted – jeg tror ikke på himmelen, men at det finnes et bedre sted enn her på jorda.

Hva er ditt forhold til janteloven?
Janteloven holder meg ganske hardt i sin jernhånd, men etter mange år så begynner jeg som smått å stå i mot den selv om det er ganske vanskelig.

Kjærligheten:
Har du elsket et menneske? I så fall, hvordan vet man at man elsker?
Ja, men da innså jeg det ikke før det var forsent. Jeg vet ikke hva den “rette” definisjonen er, men for meg var det at jeg ikke var hel uten ham. Han knuste hjerte mitt og jeg er fortsatt ikke hel selvom det snart er 2 år siden.

Foretrekker du å være singel eller å ha kjæreste? Hvorfor?
Jeg hater å være singel, så jeg foretrekker helt klart å ha kjæreste – jeg elsker det å ha noen å være ekstra glad i, noen å flette fingrene sammen med, noen som holder rundt meg, noen å kose med og holde tett rundt meg i vinternettene. Det er noe av det fineste jeg vet!

Likte du dette Bloggportrettet?
Vil du være med i Bloggportrettet? Se i menyen.

Tweet

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Ingen kan nå alle, men alle kan nå noen. Ingen kan elske alle, men alle kan elske noen.. ♥

Tweet

Jeg elsker sitater. Ord som sier akkurat det man tenker og føler på den riktige måten. I dag har jeg en ganske busy dag, så da fant jeg fram noen fine sitater/bilder. De får i hvertfall meg til å smile.

weheartit.com

Tweet

Det er kjempe lenge siden jeg har anbefalt noen bøker, så jeg tenkte at i dag er en fin dag for boklesing. Dessuten er det visst Mamutsalg på bokhandlene for tiden, løp og kjøp til en billig penge!

I Tanzania hadde jeg mye tid til å lese, og det var egentlig veldig deilig. Jeg elsker å lese gode bøker. Jeg leste blant annet to helt forskjellige bøker, men som jeg likte godt begge to.

1. Bumerang av Tatiana de Rosnay
   Bumerang er historien om franske Antoine og hans søster Melanie som oppdager en velbevart hemmelighet om sin avdøde mor. Samtidig som vi følger Antoines søken etter svaret på hemmeligheten, får vi også et innblikk i hans eget turbulente familieliv. En virkelig spennende, aktuell og velskrevet bok som jeg anbefaler på det varmeste.

   

2. Does My Head Look Big In This? Av Randa Abdel-Fattah
   Denne boken handler om muslimske Amal som er 15 år og bor i Australia. Amal går på ungdomsskolen og sliter med valget om hun skal begynne å bruke hijab på heltid eller ikke. Tør hun virkelig å dukke opp med en hijab på skolen første dagen etter ferien? Jeg liker denne boken veldig godt fordi den gir et innblikk i hvordan det er å være muslim i et vestlig land, og hvordan man skal takle alle fordommene. I tillegg er den lettlest, morsom og lærerik. Passer kanskje best for ungdom i alderen 12 til 17 år, jeg leste den i skolesammenheng.

Kunne du tenke deg å lese en av disse bøkene?
Kanskje har du allerede lest en av dem?

Tweet

Det finnes vel ingen deiligere følelse enn lykke. Er man lykkelig er man glad, tilfreds og har en god følelse i hele kroppen. Det er ikke rart vi mennesker hele tiden streber etter denne følelsen. Men har du noen gang tenkt på hva som gjør deg virkelig lykkelig? Eller hvordan du kan bli lykkeligere?

Først må du identifisere hva som gjør deg lykkelig. Spør deg selv hva du misunner hos andre. Kunne du ønske du var mer utadvent? Kunne du ønske du hadde større suksess på jobben? Kunne du ønske du var flinkere til å snakke foran en stor forsamling? Lag deg en liste over ting du misunner hos andre, og som du kunne ønske du var flinkere til selv. Klarer du å mestre noen av målene du setter deg, vil du garantert oppleve en lykkefølelse.

Et annet lite eksperiment du kan gjøre er å stille deg spørsmålet: Hva juger jeg om? For eksempel, sier du at du tjener mer enn du gjør? Sier du at du trener mer enn du gjør? Sier du at du forholdet ditt er perfekt når det egentlig ikke er det? Små ting vi juger om, eller justerer litt på sannheten på, viser oss hvordan vi synes det er viktig å fremstå, eller hvordan vi kunne ønske at ting egentlig var. Kanskje er det bedre å godta ting akkurat slik de er? Fortelle sannheten istedenfor å vri og vende på den. Godtar vi oss selv, godtar andre oss. Er du tilfreds med livet slik det er, blir du også lykkeligere.

Hva gjør deg lykkelig?

weheartit.com

Tweet

Oi, oi, oi. Endelig tilbake i gamlelandet etter en laang reise. Her på bloggen har det skjedd veldig mye siden sist, jeg har visst vært på “lesernes VG” igjen, utrolig gøy! Tusen takk for alle koselig kommentarer, it makes my day!

Siden sist har jeg sett både zebraer, elefanter, giraffer og løver. Jeg har til og med sett en afrikansk albino, meget spesielt. Safari var utrolig artig, og jeg anbefaler absolutt alle å gjøre det engang i løpet av livet. Føles ut som man er med i en scene av Løvenes Konge. Fantastisk!

Oppholdet mitt i Tanzania er nå over for denne gang. Det har vært en reise jeg aldri kommer til å glemme, og som jeg er utrolig takknemlig for å ha vært med på. Ikke bare har jeg sett fattigdom på nærthold, lekt med afrikanske barn og vært på safari. Jeg har også lært utrolig mye om meg selv og om oss mennesker generelt. For det første er vi alle mennesker som har de samme følelsene; vi føler alle sult, vi føler alle glede, vi føler alle sorg. Vi er kanskje ulike på utsiden, men vi er virkelig de samme på innsiden. Et søt barnesang illustrerer dette godt:

“Noen barn er brune som et nystekt brød
Noen barn er gule og noen barn er rød
Noen barn er hvite, noen nesten blå.
Meget er forskjellig – men det er utenpå.

Noen barn er finske, noen fra Sudan
Noen barn er norske og noen fra Japan
Ja det finnes barn i hvert et land og rike
Meget er forskjellig, men inni er de like.”

I morgen er jeg tilbake med mer tips, inspirasjon-og refleksjonsinnlegg, håper dere følger med. Goodbye Africa!

Synes du det har vært spennenede å følge med på reisen min til Tanzania?
Eller liker du best mine vanlige innlegg?

Foto: Eileen.

Link til sangen Noen barn er brune.

Tweet

I morgen setter vi kursen hjemover mot Norge. Først skal vi på safari i Mikumi Nationalpark, og så flyr vi hjem på tirsdagskvelden. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem, og det er så sykt mye jeg savner med Norge.

• Jeg savner mest av alt kjæresten min og familien min.
• Jeg savner snø og kalde grader (Oh yes, denne varmen er for drøy).
• Jeg savner TV-titting og sofakos.
• Jeg savner å dusje i en ordentlig dusj.
• Jeg savner taco, Tine melk, ost & kjeks, kjøttkaker i brunsaus, kneipbrød og mye mer mat.
• Jeg savner å sove i min egen seng med ordentlig dyne.
• Jeg savner å kjøre bil.
• Jeg savner venninnekvelder.
• Jeg savner smågodt.
• Jeg savner hunden min.

Det blir utrolig godt å komme hjem nå, ingen tvil om det. Jeg er virkelig et hjemekjært menneske, men jeg har lært utrolig mye på denne reisen som jeg kommer til å være takknemlig for hele livet.

Hva savner du mest når du er på reise?

(Det blir ingen blogging før jeg kommer hjem, onsdag. Da begynner jeg også med den vanlige, regelmessige bloggingen min igjen).

Hjembyen.

Tweet