Dette er en liten oppfølger til innlegget “The Little Things”. Jeg ble nemlig tipset om en lignende side kalt “Things We All Do”. Denne siden handler derimot om de små tingene vi alle gjør i hverdagen, men som vi tror vi er ene og alene om å gjøre. Jeg har plukket ut noen av de tingene jeg føler jeg kan relatere til meg selv.
Hvilket punkt kjenner du deg best igjen i?
.
Engang i fortiden utviklet våre forfedre evnen til å kommunisere kun ved hjelp av kroppen, spesielt gjennom følelser. Tro det eller ei, så er det faktisk kroppsspråket vi bruker mest når vi kommuniserer, ikke kjeften.
Når noen gir oss dårlige nyheter har vi en tendens til å presse leppene sammen. Rekker vi ikke bussen hender det vi biter sammen tennene. Blir vi spurt om å jobbe en ekstra helg smalner vi øynene og haken senkes. Alt dette er uttrykk for ubehag, og slik overfører vi hva vi tenker og føler til kroppen vår.
På samme måte vil øyenbrynene våre heves, ansiktmusklene våre slappe av og armene våre bli mer bøyelig når vi ser noen vi virkelig liker. Dette skjer helt av seg selv for at vi skal ønske denne personen velkommen. Når vi er sammen med noen vi elsker, har vi en tendens til å herme etter deres bevegelser, skakke på hodene våre og blod vil strømme til leppene våre for å gjøre de fyldigere (no use for restylane her nei) og pupilene våre utvides. (Det vil si; skal du finne ut om noen liker deg: Se etter skeive hoder, fyldige lepper og prøv og løft en arm for å se om han også gjør det!! haha).
Det viser seg altså at uansett hvor mye vi ønsker å bevare alle tanker og følelser inne i hodene våre, så har de en lei, men kanskje også god, tendens til å vises gjennom kroppsspråket.
Bruker du mye kroppsspråk? Bevisst eller ubevisst?
Du kan fortsatt være med i konkurransen i innlegget under!
Foto: Maciej Krawzyk
Kilde: Body Language
Kjære mine lesere!
Tusen takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min. Jeg lærer veldig mye av å lese hva dere har å si, og nå vet jeg hva dere liker og hva jeg kan forbedre. Dere sier utrolig mye koselig også, så jeg føler jeg har en gjeng med venner spredd rundt om i Norge. Takk! <3
Som en takk for at dere ble med på spørreundersøkelsen min så tenkte jeg å ha en liten konkurranse! Det eneste du trenger å gjøre er å skrive i kommentarfeltet at du har vært med på spørreundersøkelsen (f.eks. Jeg er med!), også trekker jeg ut én heldig vinner som får boken Våtmarksområder av Charlotte Roche. Det er en syk, men lættis bok som jeg tror de fleste kan ha glede av. Lesehest eller ei.
Har du ikke svart på spørreundersøkelsen min enda? Da kan du gjøre det HER, så er du også med i konkurransen, men husk å skrive “Jeg er med!” i kommentarfeltet. Vinneren blir kontaktet på mail, så husk mailadresse!
Psst! Angående Bloggportrettet:
Dere har veldig delte meninger om dette. Noen synes det er kjempe interessant, mens andre synes det er drop dead boooring. Hehe, og det er greit. Jeg skal snart endre litt på spørsmålene og muligens gjøre det litt kortere slik at flere vil lese det. Akkurat nå har jeg en del Bloggportrett inne, så må “kjøre” de først. OG, mitt Bloggportrett er egentlig ikke ment som et tips om andre blogger, det er ment for at man skal bli kjent med andre mennesker og se litt hva forskjellige folk tenker om denne jorda
Jeg kom over en enkel, men så utrolig inspirerende nettside i går kalt The Little Things. Den handler om å verdsette de små tingene i livet. Jeg tror jeg satt der én time og bare smilte for meg selv mens jeg bladde i gjennom alle postene. I dag har jeg plukket ut noe av det jeg synes er hærlig med livet.
Hvilket av punktene er du mest enig i? Eller er det kanskje noe du vil tilføye?
.
Denne søndagen er det Cecilie’s tur til å være med i Bloggportrettet. Cecilie bor i Stavanger med mannen og hunden sin. I 2009 ble hun lam fra livet og ned etter en trafikkulykke, og jeg må si jeg er imponert over hennes mot og stå-på vilje. Jeg synes absolutt alle burde lære noe av dagens Bloggportrett, blant annet hva som faktisk er viktig i livet :)
Navn og alder: Cecilie Bjørndal , 21 år
Bloggadresse: http://cilejentii.blogg.sol.no/
Litt om deg:
Hvordan tror du andre mennesker oppfatter deg?
Jeg får flest gode tilbakemeldinger, men jeg kan være veldig sta. Jeg tror også folk kan oppfatte meg som ei jente med stå-på vilje.
Hva er du mest stolt av og ha oppnådd fram til nå?
At jeg har kommet så langt som jeg har gjort etter ulykken, at jeg kan snakke for meg og mitt, og ikke minst bryllupet mitt som sto i september 2010!
Hvilke ønsker og drømmer har du for fremtiden din? Evt. Hva vil du bruke livet ditt til?
Jeg vil bruke mine erfaringer til å hjelpe andre med det samme. Jeg skriver for tiden en bok, som baserer seg mye på det som står i bloggen min. Jeg er også med i Trygg Trafikk, og kommer nok til å bruke mye av tiden min der. Jeg vil og bli barn-og ungdomsarbeider, så vi får se med årene hvordan dette går.
Hva gjør deg lykkelig og hva gjør deg sint?
Marius(!) gjør meg lykkelig. Han er alt for meg, og har vært der med meg fra starten av. Jeg blir derimot sint av at handicappede blir så diskriminert, og at folk ser ned på meg fordi jeg sitter i rullestol. Det irriterer meg.
Livet og samfunnet:
Hva setter du mest pris på i livet ditt?
At jeg lever i et land der det er mulig å være rullestolbruker uten altfor store problemer, og at jeg har de vennene og familien som jeg har.
Kjærligheten:
Tror du det kun finnes én ekte kjærlighet (en drømmemann/drømmekvinne) per person? Eller flere? Jeg tror det finnes flere , det er tross alt et hav av mennesker i verden. Men jeg tror man er heldig om man finner en av de.
Tror du på kjærlighet ved første blikk?
Det skjedde med meg, så ja, det tror jeg.
Har du elsket et menneske? I så fall, hvordan vet man at man elsker?
Ja, det har jeg. Jeg har alltid hatt problemer med å si dette med mindre jeg er helt sikker på at jeg faktisk elsker, så jeg vet at jeg elsker når jeg klarer å si ordene uten problem.
Foretrekker du å være singel eller å ha kjæreste? Hvorfor?
Kjæreste. Hvem elsker ikke å bli dullet med? Ha noen som elsker deg for den du er? Det betyr ganske mye det.
Jeg synes det er godt gjort hvis man ikke har fått med seg at i dag er dagen som Earth Hour skal arrangeres. Klokken 20.30 i dag oppfordres alle til å sku av lyset i én time for å øke bevisstheten rundt klimaproblematikken. Dette er en symbolsk handling og er ikke ment for å direkte spare strøm én time, da har man missforstått.
Jeg kommer mest sannsynelig ikke til å delta. Jeg må innrømme at jeg synes tanken er fin og at jeg liker konseptet med at en hel verden samarbeider, men har det en virkning? Neppe. Selv er jeg flink til å skru av lyset etter meg, jeg kaster aldri søppel i naturen og jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på vår flotte natur.
I fjor var det flere store bedrifter, bl.a. Ikea og Rådhuset i Oslo, og cirka 2 millioner nordmenn som deltok i aksjonen. Det jeg er redd for er at nordmenn tenker: “Åh, nå har jeg vært flink og deltatt på Earth Hour, jeg er virkelig miljøbevisst!” Og dagen etter er vi i gang igjen med like høyt strømforbruk. Jeg synes dette blir mer som en slags god reklame for bedriftene (og menneskene), enn en faktisk holdningsendring.
Jeg tror det må mer til enn at folk slukker lyset én time, men på den andre siden er det jo fint at det blir satt fokus på en viktig sak.
Hva synes du om Earth Hour? Skal du delta?
Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med.
.
Det er kjempe viktig å ha en god hverdag, våkne opp med et smil (selvom de fleste av oss ikke gjør det en mandagsmorgen klokken 7) og se frem til en ny dag. En ny dag er full av nye muligheter, men som oftest bare fyker den avsted før vi rekker å tenke over noe som helst. Jeg har derfor en idé om et lite prosjekt du kan ha for deg selv for å gjøre hverdagen bedre.
Kjøp deg en lekker notisbok eller dagbok, jeg synes i hvert fall det er ekstra stas å ha noe fint å skrive ned tanker i. I denne boken skal du fokusere på tre hovedelemter hver dag: Takk, fornøyd med og hjelp. Hver kveld skriver du ned noen ord under disse emnene, og etter hvert vil du bli mer bevisst på hva du er takknemlig for, hva du liker godt ved deg selv og hva du må bli bedre på. En enkel og morsom måte som kan gjøre hverdagen din litt bedre.
Hva tror du om dette? Skal du prøve?
Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med.
Nytt design er forresten på vei, gleder meg
“Charlotte, I miss you” var meldingen jeg fikk i går av førskolelæreren jeg ble kjent med i Tanzania. Åh, jeg ble så varm om hjertet. Tenk så mye de 4 ukene vi var der berørte livet hennes, og tenk så mye det berørte livet mitt.
Barna i Tanzania er så fulle av kjærlighet, så hengivne og søte. Det var nesten så jeg fikk lyst til å adoptere hele gjengen. Selvom de har så lite, så har de så mye å gi. Jeg tror aldri jeg har følt meg så verdsatt som jeg gjorde sammen med disse barna. De elsket å leke med oss, sitte på fanget eller bare holde i en hånd.
Vi har noe å lære av slike mennesker. De har det ikke alltid så greit, men de gjør det beste ut av det. I Norge synes jeg altfor mange gir opp så fort de møter litt motgang. Kanskje vi burde tenke over hvor heldige vi er, før vi setter oss på baken og syter over livet?
“Carry on smiling and the world will smile with you.”
Hva synes du om filmen?
Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med.
Jeg tror de fleste kvinner har hørt om PMS? Ja, det er faktisk et syndrom. PMS er knyttet til kvinners menstruasjonssyklus og kan oppstå opptil 10 dager før mensen begynner. De vanligste symptomene er at man blir irritert, deprimert, stressa og får store humørsvingninger. Kjenner du deg igjen? Du er ikke alene.
Ikke fortvil! Nyere forskning har nemlig funnet ut at kvinner med PMS har bedre hjerneegenskaper. Det er faktisk mulig at PMS-kvinner har bedre hukommelse og er mer bevisst på sine omgivelser (får med seg mer) enn kvinner som ikke er plaget med PMS.
Forskerne ved Universitet i Texas er ikke helt sikre på hva som er grunnen til dette, men det er mulig det er forandringer i nivået av hormoner eller transmitteren serotonin, som blant annet regulerer humør, søvn og seksualitet, som er årsaken.
Tenk litt på dette hver gang du kjenner syndromet komme snikende: Du har en fremragende hukommelse!
Er du plaget med PMS?
Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med.
Kilde: One cheer for PMS
Jeg leste et veldig interessant intervju med eks håndballstjernen Mia Hundvin i kvinnemagasinet Stella her om dagen. Det var spesielt én ting jeg merket meg, og det var hennes syn på dagens norske kjendiser. Som hun selv så fint sa det: “Jeg er så lei av norske kjendiser som kun er kjente fordi de er pene og har fine kjoler.”
Jeg synes vi ser veldig mange av de samme tendensene i bloggverden. Bloggene trenger hverken å ha innhold eller substans, så lenge bloggeren selv har lekre klær og pent hår. Den eneste toppbloggeren jeg kommer på som faktisk kan skrive, som har et skrivetalent, er Ida Wulff. Burde det ikke generelt sett være slik, at bloggeren ble kjent for sin gode penn? Ikke bildene av sitt “perfekte” ytre.
Ta for eksempel Tone Damli, hun har virkelig ingenting å komme med bortsett fra et pent utseende (etter min mening), men likevel er det hun som skal være frontfiguren til Plan Norge. Mia Hundvin sa det så godt igjen: “Skal Tone Damli, som må holde det fattige barnet på høyre arm fordi fotografen må ta bilde fra venstre, gi meg perspektiv på livet?” Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hvor er egentlig samfunnet på vei?
Hva mener du?
Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med.
Heisann!
Nå er det omtrent 1/2 år siden jeg hadde min forrige spørreundersøkelse, og ettersom jeg har fått noen nye lesere så tenkte jeg det passet med en ny. Jeg har veldig lyst til å gjøre bloggen min enda bedre, og blir derfor veldig glad hvis du tar deg 2 minutter til å svare på undersøkelsen.
.
Jeg har nå kastet meg på konkurransen om å bli neste års La Mote modell. Håper alle legger merke til min personlige rompesignatur helt på slutten der, hehe. Jeg blir veldig glad for en stemme! Liker du videoen?
Jeg klarte ikke å laste opp to filmer i ett innlegg, så det ble to innlegg. Ta en titt på hvordan en catwalk egentlig skal gjøres rett under her.
Dette er videoen som viser hvordan man virkelig skal gjøre det. Takk til min kjære Preben for hans harde innsats, og takk til meg selv for mine gode stunts. Hva synes du?
Dagens Bloggportrett er med Maria. Maria kan bli sint av mye forskjellig, men lykkelig av mye mer. Hun har en drøm om å få seg en solid utdannelse, og mens hun gjør det koser hun seg med kjæresten, venner og familien sin. Bli bedre kjent med henne her.
Navn: Maria, 22 år.
Bloggadresse: http://strumpystrumpy.wordpress.com
Litt om deg:
Hvordan tror du andre mennesker oppfatter deg?
Enkelte av vennene mine ler av meg. Om det er fordi de syntes jeg er klønete eller om det er fordi de syntes jeg er morsom, det vet jeg ikke. Andre venner syntes jeg er fin å snakke med, og prater med meg om hva som helst. Foreldrene mine syntes jeg er ei blid og utadvendt jente, med mye omsorg for medmennesker. Kjæresten min forteller meg at jeg er rar.
Hva er du mest stolt av og ha oppnådd fram til nå?
Jeg har klart å slutte å røyke, det er jeg stolt over. Jeg har klart å komme meg til Kjeragbolten, det er jeg stolt over. Jeg er stolt over den personen jeg er i dag. Med tanke på fortiden min, kunne ting endt ganske annerledes enn hva det har gjort.
Hva gjør deg lykkelig og hva gjør deg sint?
Kjæresten min, lillesøstern min, venner, musikk, en god film, trening, fjellturer, en ny tattovering og dansing gjør meg lykkelig.
Hva som gjør meg sint er veldig varierende. Jobben min kan gjøre meg sint. Foreldrene mine kan gjøre meg sint. Økonomi kan gjøre meg sint. Teknologi som ikke fungerer som jeg vil kan gjøre meg ekstremt sint.
Livet og samfunnet:
Hva er dine 3 tips til bedre selvtillit?
Kjærligheten:
Tror du på kjærlighet ved første blikk?
Jeg tviler litt på kjærlighet ved første blikk.. Det er jo slik at man blir tiltrukket av utseendet, det er jo det man først ser. Men om det er kjærlighet vet man jo ikke før man blir kjent med personen. Derfor tror jeg ikke kjærlighet ved første blikk er mulig, men tiltrekning, helt klart.
Husker du ditt første kyss? Hvordan var det?
Jeg husker mitt første kyss ja. Det var med bestevenninnen min, når vi var små. Vi lekte kjærester, og jeg var gutten. Jeg het Kim, for det var det han hun var forelsket i den gangen het. Og skal jeg være ærlig så var det bare veldig rart.
Jeg tar ofte meg selv i å tenke at jeg kunne ønske jeg var mindre fordomsfull. Det er så lett å dømme andre, så lett å dra konklusjoner ut av de små tingene vi ser. Jeg tror virkelig verden ville vært et bedre sted hvis vi kunne legge ned fordommene og vært mer åpne mot hverandre.
Husker du når du var barn og du skulle finne nye lekekamerater? Små barn er vel de menneskene med minst fordommer; de ser ikke den mørke huden, fødselsmerket i panna eller formen på kroppen. Små barn går rett opp til de andre barna de finner interessante og spør om de skal bli venner. “Hei, skal vi leke sammen?” husker jeg godt var starten på mange av mine vennskap som liten.
Jeg har ofte hatt tanker om visse mennesker, lært dem å kjenne og fått helt nye, mer positive tanker om dem. Jeg blir alltid skuffet over meg i slike situasjoner. Hvorfor kan ikke vi mennesker la være å dømme andre FØR vi blir kjent med dem, og heller danne oss noen tanker ETTERPÅ. Det er en forferdelig uvane, og ikke ett menneske kan si at de ikke har dømt et annet. Jeg skal i hvert fall jobbe mer med et åpent sinn, og ikke tenke negativt om mennesker jeg egentlig ikke kjenner.
Synes du det er lett å være fordomsfull?
.
